Helt på tryne

Ok. Fair enough, så godtar jeg det at det ikke er så mange som leser bloggen min. Jeg er ikke verdesmester i blogging heller, og det vet jeg veldig godt. Og jeg godtar at om det er noen som leser den, så kommenterer de ikke. Ok. MEN om noen kommenterer på dette innlegget her, og de påstår at de syns den er sååå bra, og at jeg skriver såå bra, så kjøss meg i ræva. Dere er bare sånne "ÅÅ konkuransen min, attentionwhore." Quit it. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om konkurranser, og jeg driter i hvor mange som leser denne bloggen. Jeg har ikke engang ett ordentlig design, lol.

Får prøve å skrive litt om meg da. Tjæ. Jeg trener bittelitt hver dag, men det gjør at jeg mister mye mer matlyst. Sure, alle jenter vil være tynne, men jeg er ikke så interessert i det. Jeg vil heller være sunn, og se sunn ut! Ikke se tynn ut. Jeg er vandt til å ha litt Chunk in the Trunk, men hallo: forandring fryder. Så jeg har funnet en liten sti i nærområdet som går for det meste bare rett opp, som jeg da går opp til, frem til jeg kommer til første hus (ganske langt opp), så tar jeg knehopp ned hele veien igjen. Damn jeg kjenner det når jeg er hjemme igjen for å si det sånn! Dailig. Og på morran idag, da jeg sto i dusjen, så følte jeg for å ta noen sqats! Så jeg tok 30 squats i dusjen idag tidlig!

Kjærlighetslivet mitt er ikke helt på topp derimot.
Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men alt for tiden er bare feil. Jeg er usikker, jeg føler meg veldig liten, og jeg føler meg ekstremt skjør. Tror det er derfor jeg trener mer, spiser mindre, og drikker mye mer vann enn jeg vanligvis pleier. Føler meg absolutt ikke tilpass, og jeg tror egentlig ikke jeg er i noe forholdshumør. Jeg er 19år, og jeg føler meg faktisk ikke i humør til å ta vare på noen andre enn meg selv, og hvertfall ikke at noen skal ta vare på meg. Det er litt berg-og-dal-bane igrunn. For noen ganger savner jeg virkelig en ordentlig kjæreste, og andre ganger så kaster jeg tanken vekk før den rekker å ankomme stasjonen Braintrain. Jeg føler meg ikke som noe kjærestemateriale, og det er vel derfor jeg ikke føler meg istand til å være i noe forhold. Har flere "tilbud", men det er ikke slik det fungerer her i Norge.

Jeg har aldri vært på en date.
Jeg har aldri hatt den magiske tiden i begynnelsen, hvor alt er latter, lykke og glede, før man virkelig er sammen.
Jeg har aldri vært i ett forhold der kjæresten min kommer bort til meg bare for å gi meg suss på kinnet.
Jeg liker ikke engang å spoone for lenge, for gutter er FOR varme.
Det har alltid bare vært krangling å drit, fordi ingen er enige om noe.
Og jeg savner at noen ringer meg bare for å si "glad i deg jenta mi", for så å bare legge på. Søtt
Og sist noen sa de elsket meg, var september 2011...
Sist jeg sa jeg elsket noen var i går. Mamma hadde bursdag.
Savner å føle meg verdsatt, og satt pris på, og jeg savner å ha den "kjæreste-følelsen".

Sorry for at dette ble ett MEG-MEG-MEG-innlegg, men dette er jo faktisk min blogg, og jeg kan sutre så mye jeg vil.
Sånn er det, og neste gang jeg føler meg sprengt, så får dere nok høre det igjen. Shalom. 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marie Lømo

Marie Lømo

19, Sandefjord

Kategorier

Arkiv

hits